Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

10. mai- 26. mai 2024

10. mai forlot vi Ibiza, og motorseilte til Mallorca og fortøyde i bøye i nydelige Port Andraxt. Middelhavet har foreløpig bydd på lite vind og innimellom mye svell. Mange sier dette er normalen i den vestlige delen av Middelhavet. Men det er nok en sannhet med modifikasjoner. Vindene er uforutsigbare og det kan plutselig bli veldig mye vind. Tramontana, blåser fra nordvest og kommer fra alpene og pyrineene. Levante byr på østlig vind fra Balearene og nord Afrika. Siricco er varm vind fra sør som skapes av lavtrykk som beveger seg øst eller rett sør av den nordafrikanske kysten. Ingen av disse vindene er til å spøke med og vi har heldigvis ikke hatt noe som ligner på sterk kuling eller storm.

Vi hadde fem flotte dager i Port Andraxt. Foreløpig er det lite turister, og det er vi veldig fornøyde med. Stort sett får vi plass på bøye og marina, men dersom det er mulig ligger vi for anker. Marinaer på disse kanter er ikke gratis, og noen steder må man bestille i veldig god tid. Ofte må vi også forhåndsbetale.

Dagmar og John Magne i S/Y Watermark er på samme tur som oss, og vi har hatt mange flotte turer og gode måltid sammen. Det er hyggelig å kunne dele fine opplevelser med andre seilere. Dagmar og jeg har også hatt en liten leseklubb. Jeg hadde kjøpt to versjoner av Koke bjørn av Mikael Niemi (totla), og vi leste boka samtidig. Det handler om den Læstadianske åndelige vekkelsen i nord Sverige. Her beskrives kulturkonflikter, undertrykkelse og ondskap i form av menneskelig grådighet og begjær. Men også det gode i det onde. Ikke så ulikt som det er i resten av verden altså. Det er bare vanskelig å ta inn det onde når vi seiler i et postkort vakkert landskap. Men det er ikke bare solskinn og glede i Spania. Spania er faktisk det landet i Europa som har nest mest fattigdom, bare slått av Romania. 6.9 prosent av Spanias befolkning lever i det man kan kalle ekstrem fattigdom. Den høye ungdomsledigheten er et stort samfunnsproblem, og koronapandemien forsterket dette. Som seilere ser vi lite til fattigdommen, men det er klart vi gjør oss noen refleksjoner over hvor privilegerte vi er.

Etter fine dager seilte vi til Portal Vells og ankret opp i en nydelig bukt med en skikkelig kul enkel restaurant/ kafe på stranda. Vi koste oss med et glass vin og synes livet var ganske fint. Plutselig kom kelneren ut og lurte på om det var vår jolle som langsom drev ut av bukta. Og det var ja!! Fred var midlertidig sykemeldt på grunn av forkjølelse, og jeg hev meg i bølgene med shorts og crocs. Med livet som innsats svømte jeg mot jolla (hehe), et kappløp som jeg vant. Nærbilder av redningsaksjonen publiseres ikke.

17. mai er vanligvis en veldig hyggelig familiedag med bunad, bobler og is. Jeg savnet ikke bunaden der vi sto og ventet på Uber som skulle ta oss til Sjømannskirken i Palma Nova. Men savnet selvfølgelig min flotte familie. Men feiringen på Mallorca gikk også fint. Vi sto an av.

Det ble noen herlige timer i sjømannskirken med en høytidelig tale i den lille kirken. For å virkelig kjenne på 17.mai følelsen kjøpte vi vafler, pølser og gulrotkake. Ingen 17. mai uten tog. Vi marsjerte rundt kirken, og sang alle versene av Vår Gud han er så fast en borg. Ikke visste jeg ikke at det var så mange vers i den sangen.

Etter denne høytidelige markeringen var det tid for neste post på programmet, nemlig Palma by. Sist jeg var i Palma var i 1979, og det var spennende å se hva som har skjedd med byen. Byen har endret seg fra sliten turist destinasjon til nydelig by vel verdt en tur. En must see er blant annet katedralen i Palma. Byggingen startet i 1229 og ble avsluttet i 1601. Den er faktisk større enn Notre Dame, og regne for å være en av de største i Europa.

Vi hadde fått en kjempefin anbefaling av lunsj restaurant fra en hyggelig dame i sjømannskirken. Fera serverte en nydelig treretter vel verdt hver euro.

På vei mot østsiden av Mallorca lå vi i Porto Petro og Porto Christo. I Porto Christo besøkte vi Dragegrotten The Caves of Drach. Det er fire grotter som er forbundet med en av verdens største underjordiske sjøer, Martel. Her kunne vi se fantastiske lysformasjoner som kastet flotte fargenyanser på de unike stalakittene og stalagmittene. Klassisk musikk fra små robåter med musikere avsluttet det hele.

Menorca, vin og kultur

Myndighetene på Menorca har bevisst unngått å bygge mange nye hotell. Øya er et naturreservat og det finnes strenge regler for hvor mye turismen får ekspandere. Vi fikk plass i marinaen i Mahon (eller Mao) og det var deilig å kunne bevege seg fritt etter mange dager på svai. I likhet med Mallorca har Menorca lang tradisjon med vinproduksjon. Da britene styrte øya på 1700-tallet økte produksjonen kraftig og mye ble eksportert. I 1979 plantet Carlos Angles sine første vinranker, men vinproduksjon tar tid, og Binifadet ble ikke offisielt åpnet før i 2004. Binifadet er Menorcas største vinprodusent (100 000 flasker per år) og de er de eneste som produserer musserende vin, laget etter champagne metoden. Vi besøkte den nydelige vingården og spiste en herlig lunsj samt fikk med oss noen flasker «hjem».

På vestsiden av Menorca ligger Ciutadella som er Menorcas gamle hovedstad. Ciutadella er kjent for fantastisk arkitektur, smale snirklende gater og den storslåtte katedralen og hus bygget i middelalderstil. Vi tok en trang liten taxi og hadde en heldagsutflukt til denne fine byen.

Teatro Principal er et av de eldste operahusene i verden.

Det er utrolig mye mer å besøke både på Mallorca og Menorca. Jeg forstår godt at mange seilere velger Cartagena som hjemmehavn, og seiler balearene hver sommer. Det er nok å se, deilig mat, masse kultur og krystallklart vann i nydelige bukter. Vi vil definitivt tilbake, men nå må vi videre.

Snart Italia

Vi forlater nydelige Menorca søndag 26. mai klokka 06.00 med kurs mot Sardinia eller Korsika. Det blir rart å komme til et helt nytt land etter seks måneder i Spania. Vi gleder oss til nye eventyr, men først har vi en lang seiltur foran oss. Værmeldingen var bra, med seile vind i de første timene, så motor. Vi har planlagt for en liten tur hjem til Norge for å besøke familien, så vi kan ikke vente på vinden. Fordelen med lite vind er at vi får lite bølger (hehe). Vi hadde en flott overfart, overraskende lite båter. Det er jo helt greit, særlig om natten når jeg har nattevakt. På VHF var det stadige meldinger, og vi fikk en PAN PAN melding om en mulig migrant båt. Vi så ikke noen flyktninger, og det er jeg glad for. Det hadde vært en utfordrende situasjon å komme i.

De hadde ikke plass i marinaen i Bonifacio, Korsika så da valgte vi å ankre opp i La Maddalena nasjonalpark mandag 27. mai i 18.00 tiden.