13 april-8 mai 2024

og så vakker. Men alt det andre du har hørt, stemmer også. Ibiza er trendy, på gatene er det masse dyre biler, i marinaen sykt dyre båter, i gamlebyen kryr det av fantastisk vakre mennesker, disco og og ett og annet casino. Men øya har så mye mer å by på. Mer om det etterhvert. Først litt om starten på vårt middelhavseventyr 2024 i vår fantastiske Dream Catcher
Våren vinner over vinteren- farvel Cartagena og velkommen ny seilsesong!
Det var spennende å komme tilbake til Cartagena og se våren langsom vinne over den milde vinteren. Lørdag 13 april var både Fred og jeg på yndlingsrestaurant La Marquesita i Cartagena og erklærte sommeren for åpnet. Skjønt sommer, not! Det var faktisk varmere i november og deler av desember enn tidlig april. Men vi hadde topp stemning der vi spiste oss gjennom yndlingsrettene våre. Nå begynner eventyret. Atlanterhavskysten har vi seilt før, men Middelhavet er et nytt seilingsområde.

Uka begynte veldig bra. Vi hadde flere seilervenner å hilse på. Nærmeste nabo, Brit og Staffan var innom et glass vin. De var på vei hjem til Sverige etter 4 år på tur. Vi hadde også mange koselige samtaler med Chris over rekka, og sist men ikke minst et besøk hos Dagmar og John Magne i den flotte catamaranen Watermark

Vi leide bil og tirsdag besøkte Aase og Jarli i Playa Flamenca (samt Ellen på besøk). Topp stemning og vi fikk vår egen lille hybelleilighet i øverste etasje. Om kvelden gikk vi på italiensk restaurant og det er heller ikke feil.

Fredag 19. april fikk vi besøk fra gamlelandet. Helen og Bjørn landet på Murcia internasjonale flyplass. Flyplassen ligger i kort avstand til Cartagena, men mistet mye trafikk etter pandemien og nå ser den øde og trist ut. Men det går noen fly fortsatt. Veldig hyggelig med besøk og vi koste oss med god mat, fine turer, handling og litt sightseeing før vi vi satte kursen mot Ibiza.


Målet vårt er å gå MINST 10 000 skritt hver dag (helst litt jogging i tillegg) men Helen og jeg innførte også styrketrening på dekk. Mellom 20-25 minutt styrketrening hver dag gjør en forskjell. Trening er ferskvare, og plutselig kjente jeg at det var en stund siden skisesongen. Nå må det faste vaner på plass. I en seilbåt er det mye sitting, og det får man ikke muskler av.
Før vi forlater Cartagena må vi selvsagt handle inn slik at vi kan feire bursdagsbarnet. 23 april ble Helen en ekte pensjonist. Sånne merkedager er det verdt å feire. Helen har faktisk også feiret sin 50 årsdag i Dream Catcher i Sint Martin, Karibia. Den gang var vi på Tropicana restaurant, men i år var Bjørn var kokk og laget det lekreste måltid med sykt god champagne i båten. Heldige oss.

På vei til Ibiza følger vi kysten til Calpe. Første stopp er La Manga hvor vi feirer Helen sin bursdag. Der går vi inn i rolig farvann beskyttet av stålspunt. Ikke særlig sjarmerende, men havet ble som et stuegulv og det er jo ikke feil når vi skal drikke champagne og feire bursdagbarnet.

Etter nydelig middag om bord ble det en rolig natt med god søvn. Det er ikke å forakte, mange av uthavnene har mye svell og bølger. Men her var det supert.

Neste dag er vi på vei til Torrevieja. Her planlegger vi også for en svai havn, og tidlig avgang til Calpe.


Det er faktisk ikke så kjempelangt til Ibiza. Bare 50 NM (ca) og det er jo strålende når været var meldt litt ymse. Det var faktisk kaldt, men vi fikk seilt deler av turen. Det var meldt mye vind og regn, og etter diverse rådslaging med Watermark ble vi enig om å legge oss i marina i Sant Antoni de Portmany. Det var vi veldig fornøyde med. Det ble mye regn og litt hustrig. Da var det fint å kose seg i en by. Det skal sies at Sant Antoni ikke var den mest sjarmerende byen vi har vært i .Bjørn hadde vært på ferie her i sin ungdom, men da var det en liten fiskelandsby.


Vi fikk en fin tur til Ibiza by med drosje en av dagene. Selv i litt grått vær var det en fantastisk flott opplevelse.




Så ble det sol og bedre vær. Vi seilte fra Sant Antoni til Portinaxt. Kort etappe for motor, men herlig liten bukt.

I Portinaxt fikk Bjørn og jeg åpnet badesesongen (19 grader)

Etter koselig middag på land og fin tur, seilte vi videre til Calla Llonga. Men først noen bilder fra Portinaxt


Etter to dager med vekslende vær, seilte vi videre til en Cala Llonga. Koselig men ikke så koselig som Portinaxt. Vi begynner jo å bli litt bortskjemte. Men endelig er vi på vei til sommerværet og Ibiza by. Her får vi en herlig velkomstkomite.

Ibiza har mye å by på. Selve byen er nydelig og full av sjarm. Vi hadde noen veldig fine dager her med Helen og Bjørn. Under følger et lite knippe av bilder







Fred og jeg ligger fortsatt på svai i Cala Talamanca. Her blir vi noen få dager til, og så setter vi kursen mot Mallorca. Kan ikke dy meg, må legge ut et siste bilde av solnedgang og sommer. Neste innlegg blir fra Mallorca. Det tror jeg også blir fantastisk.

Legg igjen en kommentar