Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

Cadiz til Cartagena 16. september- 14. oktober

Vi fikk hjelp av marinero til å legge til i marinaen i Cadiz etter en lang og begivenhetsløs tur for motor. Vi gledet oss til å se mer av Cadiz, selv om vi bare planla med en overnatting. Byen er fantastisk, grunnlagt 1100 f. Kr og er en av verdens eldste havnebyer, full av historie og sjarm. I piloten ble vi advart mot å rusle hjem til marinaen etter mørkets frambrudd. Hm, tenkte vi. Kanskje greit å høre på erfarne «fjellfolk». Vi har ikke vært noe særlig engstelig for innbrudd, men passer selvsagt alltid på å låse båten når vi forlater den.

Etter en hyggelig kveld i Cadiz på en av de mange fine fortausrestaurantene, var det tid for hjemtur i drosje. De kjører jo faktisk vilt her nede, så det var med hjerte i halsen vi klamret oss fast mens drosjen lå på to hjul i svingene.

Vi hadde bestemt oss for å seile lengre legg for å nå Gibraltar så raskt som mulig. Det var derfor tidlig opp og kursen ble lagt til Barbate hvor vi tenkte å ankre for natten. Vi kom sent inn, og koste oss med pizza og film før vi gikk tidlig til ro. Det var kult å se alle lysene fra land på den mørke nattehimmelen.

Vi har vært utrolig fornøyd med mange av de nye appene som har kommet siden sist vi var på langtur. En av dem vi bruker flittig er Navily. Cruising guiden har over 85 0000 bruker. Her legger seilere ut sine erfaringer om bl.a. ankringsplasser. Vi hadde lest at noen seilere hadde fått frastjålet jolla når de gjorde ærender på land i Barbate og var derfor veldig fornøyd med å ha jolla på daviter når vi gikk å la oss. Men WHAT, det gikk faktisk ikke så godt. Jeg våknet av at Fred bykset ut av senga og rasket med seg stormlykta. På dekk hørte jeg at han ropte etter inntrengeren som forvant i mørket. Tyven hadde forsøkt å skjære ned jolla. Plutselig føltes det mer utrygt. Men sånn er det jo. Flaks og uflaks, tyver finnes alle steder. Men vi har fått en liten påminnelse om at å være mer påpasselige for ettertiden.

Nå gledet vi oss til å komme til Gibraltar. Det var fullt i den engelske marinaen, derfor la vi til i Alcadesa marina (den spanske marinaen). Det tar ca 10 minutt å gå til Gibraltar, og det er nesten verd turen i seg selv.

Plutselig skulle Fred og jeg være borte fra hverandre i mange dager. Litt underlig etter å vært sammen 24/7 i ukesvis Jeg skal på jentetur med Ågot, Linda, Brit-Kari og Marianne til Elviria og til Granada. Fred skal gjøre forefallende arbeid med båten og treffe Solveig og Oscar. De skal være med å seile Dream Catcher til Soto Grande. Linda og jeg skal sjekke i Dream Catcher etter jentetur. Men først noen bilder fra Gibraltar:

Solveig og Oscar mønstrer på. Dream Catcher har kursen mot Soto Grande

Det er sikkert femte gang vi er på jente tur til Elviria. Hver gang er like hyggelig. Mye latter og fjas. Håkon er den perfekte vert. De to siste årene har vi lagt til en overnatting og sightseeing for bare damene. Denne gang fikk turen til Al Hambra i Granada. Men først noen bilder fra Elviria og Malaga:

Vi hadde noen fantastiske dager i Granada

Etter flotte dager hos Ågot og Håkon (takk, dere er utrolig gjestfrie) og herlig samvær kjørte Håkon og Ågot oss til Soto Grande. Det var litt rart å sjekke inn i båten igjen men veldig kjekt å se både båten og Fred igjen. Nå ventet fine dager med korte strekk, først til Estepona og deretter til Malaga. Men først hadde vi en veldig hyggelig aften på Trocadero sammen med Solveig, Oscar og Sondre. Det var deilig å sitte i strandkanten og høre bølgebrus i de flotte omgivelsene.

Jeg blir aldri lei av Malaga. Byen er spennende med et deilig matmarked og mange flotte tapas barer. Vi fikk faktisk ligge i superyacht marinaen Muelle Uno Det er kongeplassen i marinaen, og vi kunne ikke hatt det bedre. Vi traff også tidligere kollega fra Stavanger kommune. Veldig hyggelig med en update Reidun:)Vi har faktisk vært sammen i flyktningeleir i Betlehem for mange år siden. Ikke visste vi at det skulle bli krig mellom Hamas og Israel bare få dager etter at du var på besøk i Dream Catcher.

Dagene flyr altfor fort og Linda måtte dessverre reise hjem. Det er alltid trist når noe kjekt tar slutt, og vi bestemte oss derfor for å seile så fort som mulig etter at drosjen hadde hentet henne. Ingen vits å sitte å sture.

Det er ikke så mange marinaer og naturlige ankringsplasser på vei til Cartagena. Etter nøye overveielse bestemte vi oss for å seile til Almerimar, Garrucha, Mazaron og Cartagena. Det ble lange strekk, men en effektiv måte å komme seg til Cartagena på. Vi hadde noen fine etapper hvor vi blant annet oppdaterte oss på EU- og NAV regler. For å gjøre en lang historie kort så er regelverket slik: Båten kan ikke være mer enn 18 måneder i EU ihht moms regelverk. Vi kan ikke være mer enn 6 måneder i utlandet dersom vi fortsatt vil beholde medlemskap i Folketrygden. Og det vil vi jo selvsagt. (Det er litt mer komplisert regelverk, men dette er hovedtrekkene)Så da har vi noe å forholde oss til framover. Det betyr at vi minimum vil være hjemme i 6 måneder neste år.

Vel framme i Cartagena var det bare å glede seg til Solveig og Kjetil skulle komme på besøk 7. oktober. Neste blogginnlegg vil handle om bading, bursdag, turer, god mat i Cartagena og La Azohia.