Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

7-16 september

Like sør for Lisboa ligger Sines. Her er det sagt at den portugisiske oppdageren Vasco da Gama (1468-1524 ble født. Havna er stengt, men vi fant noen hyggelige ansatte på «kontoret», og plutselig fikk dingien ligge ved havnekontoret. Ikke så lett å finne landingsplass til vår lille jolle.

Sines er en liten fiskelandsby med bøtter av sjarm. Vi koste oss med å rusle i de små gatene, fikk oppleve den fantastiske Revelin festningen og slottet. For musikkinteresserte kan det være interessant å merke seg at World music festival opptrer akkurat siste helgen i juli. Da er det tidenes jazz og blues festival på slottet. Vi vil gjerne få dette med en annen gang. Denne gang fikk vi nøye oss med en liten titt på Vasco da Gama og en god enkel lunsj

Men vent, vi må ikke glemme å dele bildet av det flotte fisketorget,

Etter lunsj og sightseeing og en deilig indisk rett i båten var det på tide å seile til Portimao.

Vi var veldig heldige og fikk se masse delfiner som lekte. Vi nyter og tar inn de magiske opplevelser på havet. Vi har hørt flere som synes å seile på havet høres kjedelig ut. Vi opplever havet som et uendelig skifte, alt fra rasende brølende bølger til rolig sjø og alltid med nye horisonter.

En liten milepæl er nådd. Vi runder Cabo de Sao Vincente, og så er vi på Algarve kysten. Her endrer været endrer seg dramatisk. Fra Cabo de Sao Vincente til elva Rio Guadiana (portugisisk/spansk grenseelv) er den fremherskende vinden fra nord, vindene er lettere og lenger ute på havet (utaskjærs). Temperaturen er høyere og klimaet beskrives som veldig bra. Mange seiler her året rundt. Det er nydelig bukter mellom klippene med små sandstrender. Her er også mange anker plasser. Vi vil helt klart bruke mye mer tid her på vei hjem. På Algarvekysten har vi besøkt (svai eller i marina) Lagos, Portimao, Vilamoura, Vila Real de Santo Antonio og Chipiona. Vi kunne brukt ukevis her, men det får bli til annen gang.

I Lagos la vi ut ankeret på stranda, og hadde en fantastisk fiskesuppe i S/Y Bonita.

Lagos er en veldig hyggelig by. Det er ikke så langt til flyplassen i Faro, og det er nok medvirkende til at det faktisk er en del turister her. Jeg vet at Norwegian har mange flighter til Faro, så jeg var egentlig litt oppmerksom på om vi ville treffe kjente. Men nei, masse turister, Bodil, Arild, Fred og jeg ruslet i byen, spiste is og så på folkelivet.

Etter lunsj i Lagos seilte vi til Portimao. En kort, men nydelig tur. I Portimao hadde vi en god natt søvn på svai i elva. Hotellet på elvebredden spilte afrikansk musikk og så vi flammekastere og noe som så ut som et danseshow. Vi nøyde oss med en tidlig kveld i båten. Dagen etter avtalte vi en sightseeing med Bodil og Arild.

Tidlig søndag i Portimao, og de fleste ligger nok å sover.

Så var det å cruise inn til Vilamoura. Arild skulle hjem en tur til Oslo, og de hadde bestilt marinaplass i denne perioden. Vi hadde noen fine dager sammen før vi seilte videre. Selve plassen var ikke særlig sjarmerende da den kun er bygget for turister. Men havner er super og det syyyykt mange restauranter der. Vi hadde flere besøk på disse og koste oss glugg ihel med vind i håret, sangria og god mat.

12. september, etter to dager i Villamoura seilte vi videre til Santo Antonio. Plutselig var Fred og jeg alene igjen. Alene er jo litt upresist, masse seilbåter å se, men vi savnet vi å seile ved siden av S/Y Bonita. Vi har hatt noen veldig trivelige seilerdager og hyggelige sosiale lag. Men vi holder kontakten.

Igjen gikk vi for motor, og vinden uteble. Men vi holder god fart for motor, og det er alltid mye fint å se på land. Planen var å ligge på svai i grenseelven Guadiana. Det var ganske god trøkk i elva(strøm) så vi anropte marinaen og fikk ligge på en hammerhead. Fantastisk mottagelse i havna, med to marineros sto klare og hjelp til med fortøyninger. Gull verdt med sånne gode hjelpere når strømmen og vinden skyver oss fra brygga. Jeg har ikke en fortid som lassokaster, men ser at dette kunne vært en nyttig kompetanse å ha. Vi slet med å komme inn longside pga vind og strøm, men etter noen forsøk hadde vi tau i land.

Vi likte veldig godt denne lille kule byen. Ganske stilig å sitte i båten, se over elva til Spania. Vi grudde oss til jetlaget vi ville få når vi krysset grensen (spøk). Litt forvirrende, men det er en times tidsforskjell i Portugal og Spania. Vi brukte dagene til sightseeing og til å komme i gang med joggingen igjen. En av kveldene spiste vi verdens beste fisk på en enkel restaurant. Vi satt ved siden av et par, hun var fra Holland og han fra Portugal. Begge ft bosatt i Holland, men med feriehus her. Etter noen timer var det som vi kjente dem. Tviler på det kunne skjedd i Stavanger, og utrolig sjarmerende.

14. september seilte vi videre til Chipona hvor vi er nå. Det er grunt i innseilingen og lurt å komme inn høyvann. Chipiona ligger i munningen til elva Guadlquivir som fører til Sevilla. Her har vi kost oss bigtime, spist og jogget og faktisk vært en liten tur på stranda. Det føles merkelig at vi er i midten av september. Temperaturen er fantastisk god og det er 23 grader i vannet. Kveldene er fløyelsmyke og deilige. Planen om å gå inn i Gibraltar før jeg sjekker inn hos Ågot i Casa Smile, Elviria på onsdag. 20. september. Der skal jeg treffe mange hyggelige damer inkludert min søster Linda, og det gleder jeg meg masse til. Neste blogginnlegg vil handle om innseilingen til Middelhavet og nye eventyr i et nytt hav vi aldri har vært i med seilbåt. Det blir veldig spennende. Men først Cadiz, Barbate og Gibraltar.

Stavanger føles langt borte, men vi er på ingen måte frakoplet alt som skjer hjemme og i den store verden. Vi er nyhetshungrige og sluker det meste. Mange skriver lange analyser om hva son skjer lokalt (valg)og nasjonalt i disse dager. Det skal ikke jeg gi meg ut på i denne bloggen. Men det er lett å være enig at vi har mer å gå på når det gjelder politikere og ektefellers etikk og vurderingsevne. Nå er vi faktisk skuffet.