Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

Cangas, Islas Cies og Bayona 24 juli-6 august.

Cies øyene, Cangas og Bayona er et perfekt utgangspunkt for å oppleve den vakre regionen Rias Baixas. Vi har forflyttet oss mellom Cangas, Bayona og Islas Cies siden sist blogginnlegg og vi blir ikke mette av alt sansene byr på. Det er den ene perlen etter den andre.

Vi traff et spansk par fra Madrid i går, og de foreslo at jeg burde bli ambassadør for Galicia. He-he, det hadde vært en fantastisk jobb det! De hadde rømt fra den ulidelige varmen i Madrid og var veldig skremt over utviklingen. De hadde også nettopp lest om Sør- Amerika som er truffet en midtvinters hetebølge og var bekymret for framtiden. For dem som bor i Madrid har den globale oppvarmingen store konsekvenser. Det er helseskadelig å bo i Madrid om sommeren mente de. Folk I Galicia frykter skogbranner, men det har heldigvis ikke vært noen av betydning i år. I fjor var det mange branner som hadde fryktelige konsekvenser for natur og mennesker. Temperaturen er akkurat passe nå, men det trenger ikke bli varmere for min del. Mellom 22-25 grader er supert. Litt regn gjør luften frisk og fin, og gjør dette til en fantastisk vinregion.

Akkurat nå ligger vi på svai i Bayona bukten og gjør de siste forberedelser til vi skal legge Dream Catcher i Vigo for en etterlengtet hjemreise. Vi gleder oss til å reise hjem, men vi kommer til å savne Galicia. Vi er tilbake her i slutten av august, og da har vi egentlig ikke mer enn tiden og veien før vi skal seile inn i Gibraltar og Middelhavet. Så da blir det ikke flere opplevelser i Galicia for denne gang.

Vi hadde noen fine dager i Cangas, selv om jeg ble satt ut av en ekkel forkjølelse. Det er ikke så stilig å ligge i seilbåt med feber og lengte etter å bli frisk. Men det er jo ikke kjekt å være syk hjemme heller. En av dagene utstyrte jeg meg med paracet og pågangsmot og så tok vi båten til Vigo for å bestille marina plass når vi er hjemme. Vigo er en storby her i Galicia. Sammenlignet med Stavanger har den nesten dobbelt så mange innbyggere. Men det jo smått her i Spania sammenlignet med de virkelige store byene.

Etter noen dager med hoste og feber satte vi kursen til Bayona. Vi har planer om vinsmaking på vingården Terras Gauda, lange spaserturer til de omkringliggende strendene. En dag gikk vi til Nigran, en landsby utenfor Bayona og hadde en fantastisk lunsj på stranda.

Vi passerte også noen båter som antagelig aldri mer vil seile på de syv hav.

Turen til vingården Terras Gauda bekreftet det vi allerede visste. De lager veldig god vin. Rias Baixas (hvor vi er nå) er et Albarino land. Mange (inkludert oss) vil si at de hvite vinene herfra er Spanias beste. Vindyrkingen nyter godt av det det kjølige atlanterhavsklimaet med mye nedbør og kupert terreng. I Spania er det er en rekke nye vinområder som gjennomgår utstrakt modernisering og har ambisjoner om å synliggjøre seg i det internasjonale markedet. Spania er Europas desidert største vinland. Mer enn halvparten av EUs samlede vinareal ligger i dette solfylte landet, men vinstokkene er ikke nærheten av å være like produktive som de franske, og gir bare en tredjedel så store avlinger.

Utstyrt med mye god vin og gode råvarer seilte vi ut til Islas Cies i nordavind.

Det blåste mellom 18-25 knop og vi var litt usikre på hvordan det ville være å ligge på svai. Litt gynging og svell, men vi hadde det supert. Nytt siden sist vi var der er at vi må søke om seilings- og ankringtillatelse. I praksis betyr det at vi får tildelt våre omsøkte dager, og må benytte de eller avstå. Maks er 3 dager. Det var derfor viktig at vi faktisk kunne ligge på svai. Vi er fornøyde med den nye praksisen. Det er viktig å begrense antallet båter og beskytte den sårbare nasjonalparken.

Tilbake i Bayona har vi faktisk vært på utekonsert en kveld. Veldig hyggelig Ikke akkurat Fjåge i Vågen, men veldig bra. Repertoaret spente fra Wish you were her med Pink Floyd til ulike låter av bl a Britney Spears God stemning!

Plutselig stilnet nordavinden og i går satt vi på akterdekket og koste oss med Albarino og Brucetta.

Nå følge noen dager med klargjøring av Dream Catcher før vi reiser hjem. Vi må være nøye med å pakke mat og diverse i plastbeholdere. Vi vil ikke ha melfluer aller andre skadedyr ombord. Og så gjenstår det å glede seg til å treffe familie og venner i Norge. Jeg er så heldig at jeg skal være gudmor for min niese Hanne Sofie og Rolf sin gutt, Theodor. Han er bare helskjønn og jeg gleder meg veldig. Vi skal også besøke mor og Kåre, treffe flere venner og ikke minst være sammen med Michael og Elise. Dette blir supert. En tur til Søgne med venner og svipptur til Sirdal. Det er mye vi kan få tid til dersom vi planlegger godt. Denne bloggen åpner igjen i slutten av august, og da med tema PORTUGAL.