Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

17 -24 juli

Som ellers i Galicia har alle stedsnavn både et galisisk og spansk navn. Det galisiske navnet er A Coruna og det spanske er La Coruna. I tillegg til det offisielle spanske skriftspråket har Spania galisisk, katalansk, aranesisk og baskisk skrift- og undervisningsspråk. Hele 480 millioner mennesker har spansk som sitt morsmål. Våre likestilte språk, norsk, nynorsk og samisk er i sum ganske puslete i sammenligning.

Vi har lenge hatt en drøm å lære spansk, men det viser seg at det må pugging og kontinuerlig øving til (he- he). Men vi er på saken. Som en liten begynnelse øver vi oss på setninger knyttet til meny valg, men det skal innrømmes at det ikke er lett.

A Coruna er galisisk perle med nydelige strender og et anerkjent kjøkken. Folkene her er etterkommere av keltere og kanskje noen norske vikinger. Byen har to flotte strender, og begge er flittig brukt av innbyggere, surfere og turister. På en av rundturene våre passerte vi The Tower of Herculus (Torre de Hercules). Fyrtårnet er det eldste i verden og rundt tårnet er en flott skulpturpark.

I marinaen i A Coruna er det yrende liv. Båter kommer og går, men det er veldig få norske seilbåter. Vi er litt forundret over det. Hvor er alle? Har kronekurs eller de uforståelige spekkhugger angrepene langs Atlanterhavskysten skremt dem bort? Ett unntak er S/Y SOL som er på vei hjem til Norge etter å kjøpt seilbåt i Hellas. Vi hadde en koselig kveld sammen før de la kursen til Roscoff, Bretagne. Det er både hyggelig og nyttig å treffe andre seilere. Tiden går mens vi utveksle erfaringer. Spesielt interessant er det å få forslag til ankringsplasser og marinaer.

Etter en liten uke er det på tide å komme seg ut av marinaen, selv om den er aldri så hyggelig. Livet i en marina er ganske bekymringsløst. Man kan gå på tur, jogge og handle akkurat når man vil. Det er også deilig å ta seg en laaaaang dusj og vaske klær i store vaskemaskiner. Ligger man på svai må vi synkronisere oss når vi skal på land. Men vi elsker å ligge for anker. Å sovne til bølger som vugger deg i søvn og våkne til fuglekvitter er balsam for sjelen. Det berømmelige morgenbadet er mer verdt enn allverdens spa. Apropos det, det er er jo ikke Middelhavets lune bølger som omslutter oss når vi hopper i sjøen. Det er faktisk ganske kaldt i Atlanterhavet.

Nå seiler vi Costa de Morte. Det er ingen spøk. Direkte oversatt betyr det Dødskysten. Kysten er kjent for å være utsatt for mye svell og bølger. Vi seiler forbi bratte klipper, farlige skjær men også nydelige autentiske fiskelandsbyer. Her har mennesker levd av havet siden tidenes morgen. Mange har også mistet livet. Det setter ting i perspektiv når vi tenker på alle de skipsvrakene vi seiler over. Nå vil vi ligge for anker og vi setter kursen til en Corme, en koselig fiskerlandsby vi aldri har hørt om. Der ligger vi på svai sammen med danske S/Y Turunga. Noen dager med bading, turer og god mat er herlig.

Vi har det ikke akkurat travelt, men vi må ha framdrift. Planen er å reise hjem en tur 10. august, og skal legge båten igjen i Marina Davila Sport i Vigo. Vi bryter derfor opp fra Corme og vinker farvel til Henriette og Joachim. Vi har hatt følge siden Camaret sur Mer, og håper vi treffes igjen.

Turen inn til Muros var null stress, men litt kjedelig motor seiltur med motvind. Vi ankret utenfor havnen, og fikk med oss tidenes rockekonsert. Veldig HØYT, og helt fram til 06.00 om morgenen. Så mye for roen og freden. Dagen etter tok vi en rolig rusletur og passerte campingplassen. Det minnet meg om Interrail for lenge siden. Små koselige telt og unge mennesker som lesket seg med en øl eller to.

Vi har nå passert Ria Corme og Laxe, Ria de Camarinas og Ria de Muros og er vi utenfor en utrolig trivelig by i Ria de Pontevedra. Nærmere bestemt Sanxenxo. Der ligger vi på svai rett utenfor stranden. Vi synes det er en liten nedtur å seile forbi så mange perler, men det hadde krevd en hel sesong i Galicia dersom vi skulle hatt med alt. Tilfeldigvis har Stavanger aftenblad publisert en artikkelen om Galicia i disse dager. Veldig godt tips å lese den for de som vil vite mer om Galicia. Her er det fantastisk.

I morgen seiler vi videre inn i Ria de Pontevedra. Vi har måttet prioritere med hard hånd hva vi skal besøke før båten legges i Vigo. Islas Cies er helt fantastiske øyer og vi ser fram til landkjenning 16 år etter sist gang vi var der. Bayona står også på listen. Nå nærmer der seg at vi skal reise hjem til Norge en tur. Jeg gleder meg. Det skal bli fint å se familie og venner igjen. Vi er heldige som har så mye å glede oss til.