The tide turns the sea flows back with the speed of a galloping horse

Roadtrip til Mont- Saint Michel og Saint Malo

Vi har leid bil i to dager for å se Mont-Saint- Michel klosteret samt byen Saint- Malo. Mont- Saint- Michel er et kloster på verdensarv listen (UNESCO World Heritage Center) og dedikert erkeengelen St. Michael. Saint Malo er kjent for å være den vakreste havnen i Frankrike med sine brosteinsbelagte gater og sin fascinerende fortid.

Mont- Saint-Michel er den eneste byen i Normandie som aldri har vært erobret av engelskmennene. Det er lett å forstå når man ser beliggenheten. De høye murene og kvikksanden pluss en tidevannsforskjell på opptil 15 meter gjør klosteret vanskelig å erobre. Faktisk umulig fram til nå. At tidevannet kommer med farten til en galopperende hest er kanskje noe overdrevet. Men utsagnet er gammelt og lever i beste velgående.

Øyas religiøse historie starter med en drøm. Erkeengelen Michel viste seg tre ganger for biskopen av Avaranche (708 e.Kr) og påla han å bygge et kloster på øya. For sikkerhet skyld boret han et hull i biskopens kranium med fingeren, slik at han skulle skjønne alvoret. Øya har gitt inspirasjon til filmer som To på rømmen (Disney) og Ringenes herre (Tolkien). Pilgrimer har valfartet til klosteret fra tidenes morgen og i dag besøker ca 2,5 millioner turister øya hvert år. Vi er med andre ord ikke alene som vil se Mont-Saint-Michel.

Det er mulig å gå ut på sandbankene på lavvann, men bare med guide.

Erkeengelen St. Michael

Saint- Malo var lenge kjent for sin kapervirksomhet. Mange sjørøvere har holdt hus her og bymurene har effektivt beskyttet dem mot øvrigheten. Akkurat som Mont- Saint- Michel er det en ekstrem forskjell på høyvann og lavvann.

Byen med sin bymur og trange gater er utrolig flott. Men det fineste av alt er den nydelige strandpromenaden som går inn til gamlebyen. Ved lavvann var det en fantastisk spasertur på stranden hjem til den koselige Airbnb leiligheten vi hadde leid.

Dersom noen har lyst på en bokanbefaling anbefaler jeg Alt lyset vi ikke ser av Anthony Doerr. Handlingen er delvis lagt til Saint Malo og skildrer krigens gru. Doerr fikk Pulitzer prisen for boken i 2015.

Tilbake i Cherbourg er det på tide for Michael og Elise å dra hjem til Norge. Med opptøyene som pågår blir de enige om å dra rett til flyplassen. Smart valg tror vi.

Vi setter kursen mot kanaløyene. Det ble en veldig humpete motorseiling (uæh) til Guernsey. Kombinasjonen sterk strøm (5-6 knop), vind og bølger i mot gjorde det ganske utrivelig. Herlig å være framme på ettermiddag.

6 svar til «The tide turns the sea flows back with the speed of a galloping horse»

  1. En svært interessant historietime og god formidling😊

    Liker

  2. Spennende. Dit vil jeg dra

    Liker

    1. Anbefales på det varmeste. Utrolig vakkert

      Liker

      1. Inger Tunsberg avatar
        Inger Tunsberg

        Såå kjekt å lese Anne Grethe!! Jeg føler dere med stor interesse!

        Vi er nå i Toscana og etter to herlige uker ser det ut til at de to familiene ikke kommer seg hjem med Lufthansa. Marc henter meg fra Luxembourg – så for meg er det ingen fare. Min datter Maria og to av hennes barn er her – med vannkopper. Så her er det mye som tyder på at hjemreisen blir komplisert! Men vi tar en dag om gangen! Carpe Diem – til dere også!

        Liker

      2. Liker det ordtaket Inger, selv om det ikke alltid er så lett å gripe dagen når man må forholde seg til Lufthansa:) God bedring til de med vannkopper. Håper hjemturen ikke blir for komplisert.

        Liker

  3. Marit Ravndal Kostøl avatar
    Marit Ravndal Kostøl

    Det synes som om dere har en interessant tur. Den «bygningen» med flo og fjære har jeg hørt om, men som ennå ikke har kommet til konkrete planer.😎

    Liker

Legg igjen en kommentar