Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

4. juni -11. juni.

Det er en uke siden siste innlegg og mye har skjedd. Vi forlot nydelige Scheveningen tidlig søndag morgen, lenge før de fleste har begynt å tenke morgenkaffen. Klokka var 06.00 når vi tråklet oss ut av marinaen og satte kursen mot Zeebrugge. Nordavinden blåste steady mellom 16-20 knop og vi følte absolutt ikke at vi var kommet til sydlige strøk.

Et lag med ull, islender, lue, seilklær og selvsagt redningsvest. Sol og vind er en fantastisk kombinasjon, men kan være ganske kaldt.

Seilasen til Zeebrugge var grundig forberedt og planlagt. Vi har stor respekt for separasjonssonene. Det er heftig trafikk og mange store båter som skal inn til Hook von Holland (inn til Rotterdam) og inn til Antwerpen.

Zeebrugge havn er en stor container- og bulklast havn. Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i midteuopa og til De britiske øyer. Byen er mottaksanlegg for norsk gass i Belgia og Frankrike. Gassen blir skipet videre i store gasstankere. Byen går nesten i ett med byen Knokke og er forbundet med kanaler til den nydelige Brugge.

I Zeebrugge har vi en hyggelig avtale om bobler og middag med Conny og Ståle. Vi har gått på videregående sammen med Ståle, og Fred og Ståle har gått på NTNU sammen. De har faktisk også hatt samme lørdagsjobb i unge år, så da er det mye å mimre om.

Ståle anbefalte oss å sykle til Knokke Heist. Knokke Heist er en elegant og trendy by noen kilometer fra Zeebrugge. Den imponerende stranden er 12 kilometer lang med masse strandbarer og hyggelige vannhull. Vi har fått anbefalt Bristol restaurant (takk Ståle) og hadde en fantastisk lunsj der. På vei til Knokke Heist måtte vi vente lenge mens broen løftet seg. Ganske stilig syn.

Onsdag 7. juni forlater vi Zeebrugge med kurs til Dunkerque. Fortsatt er det nordavind, men heldigvis ingen separasjonssoner. Men turen var allikevel ikke uten dramatikk. På kanal 16 var det hektisk aktivitet, og flere båter ble bedt om å endre kurs nordover. Dette fordi det foregikk skyteøvelse fra land ut i havet. Et lite øyeblikk var det full forvirring da Dream Catcher ble ropt opp. Hva? Hvor? Det viste seg at det ikke var oss Shooting Range hadde ropt opp, men en annen Dream Catcher. Ikke så greit når det er flere drømmenfangere der ute.

Noen av dere har kanskje sett den nye filmen Dunkirk? Dersom ikke er den varmt anbefalt. Den omhandler evakueringen av engelske og franske soldater som var blitt avskåret av den tyske offensiven. Desperate soldater var omringet av Hitlers styrker og hundrevis av fartøy krysset den engelske kanal for å få dem i sikkerhet. Winston Churchill har omtalt historien om Operasjon Dynamo som «mirakelet i Dunkerque». 340 000 mann ble evakuert på 9 dager. Ingen evakuering kan sammenlignes med denne.

Dunkerque er en spennende by med masse historie og sjarm. Nydelige strender og et bølgende fredelig landskap, men også en viktig arena for fryktelige kamphandlinger under 2. verdenskrig. På joggetur langs strandpromenaden er det mange minnesmerker etter krigen. Det er vanskelig å se for seg desperasjonen når vi jogger langs den nydelige stranden.

Lørdag 10 juni ankommer Boulogne sur Mer etter en nydelig seilas. Plutselig var det som om noen har skrudd på den store varmeovnen. Vi ble helt utslått der vi ruslet i byen. Hetetokter er bare fornavnet. Vi gleder oss til å se mer av byen. I kveld har vi en avtale med nabobåten fra Sverige. Også en Hallberg som skal til Middelhavet