Anne Grethe og Fred på vei til Middelhavet

Det var en god plan å seile til den Helder, men som alle gode planer blir de enda bedre når de blir revidert noen ganger. Intet vondt å si om byen, men direkte sjarmerende er den ikke. Så vi bestemte oss får å seile til Scheveningen, en badeby utenfor Den Haag.

Det var topp stemning kvelden før vi kastet loss. Det ble ikke mindre lystig da Bjørn skulle pakke ut og vise oss de nye helsålte seilerstøvlene. Den ene støvelen var rett og slett i en helt annen størrelse og tilhørte Helen.

Søndag morgen- sol og nordavind på vei til Vassøy for å tanke. Herlig å ha kommet så langt. Mange måneder med mekking og planlegging er over. Hytta er leid ut, det meste er ordnet og vi er på vei. Værmeldingen var stabil nordavind 20 knop. Vi var innstilt på at det ville bli huskestue, og sånn ble det. Ganske guffent det første døgnet. Både Bjørn og jeg ble rett og slett sjøsyke, men Fred holdt stand. Vi falt allikevel raskt inn i skiftordningen med tre timer på vakt. Jeg fikk den beste vakten, fra 04.00-07.00. Herlig morgenstund når dagen gryr.

Underveis ble det mange diskusjoner rundt sjøkart, strøm og tidevann. Til tider ganske morsomt og underholdende. Å seile inn i Scheveningen når tidevannet er på vei ut, er ikke særlig ønskelig. Tidevannsforskjellen er nesten 2 meter og det gjelder å time innseilingen. I tillegg er det ikke helt ukomplisert å seile i trange travle farvann. Seperasjonssoner, natt, fyrlykter, vindmølleparker som er som blinkende juletrær i det fjerne, masse trafikk og tankbåter som ligger på svai gjør det nødvendig å ha tungen rett i munnen.

Underveis passerer vi mange plattformer, stor og små.

Det er ikke mye vi får beveget oss når vi seiler. Noen dager registrerte vi opp til 8 skritt, og det er som kjent ikke så mye.

Men det blir mye kaffe, gode samtaler og utkikk etter båter og delfiner. Det var faktisk en delfinfamilie som fulgte oss i flere timer. Pga vær og mye rulling lot det seg ikke gjøre å ta gode bilder, så dere får tro meg på mitt ord. Nydelig å se de leke i bølgene!

Jeg er over den verste sjøsyken, og begynner å glede meg til å komme i land. Etter 450 nautiske mil seilte vi inn i Scheveningen onsdag morgen 31. mai klokka 08.00 tiden. Sykt deilig å komme fram, helt fantastisk!!!. For en følelse!! Det er lenge siden Fred og jeg har seilt tre døgn i strekk. Å komme i land etter en lang seiltur, gir litt den samme følelsen som å komme fram etter en lang skitur. Nemlig mestringsfølelse. Ingenting slår det. Det måtte i så fall være en dusj:))

Nydusjet og klare til sightseeing. Scheveringen er en hyggelig badeby med en fantastisk strand.

Lunsj på stranden gir en herlig sommerfølelse selv om vi nesten er alene der. Det er strålende sol og helt nydelig. Ingenting smaker så godt som en deilig lunsj med fast grunn under føttene.

Vi har kost oss her i flere dager, og planlegger å seile videre til Zeebrugge på søndag. Bjørn har reist hjem og vi er alene i Dream Catcher. Vi kommer til å savne Bjørn og håper han vil seile sammen med oss i varmere strøk. Nå har vi litt og ordne. Fred skal mekke litt og jeg skal vaske klær og være hemma fru på båt.